Thursday, February 26, 2009

"Nå må alle bremsene på, for nå går vi i et retning av et muslimsk samfunn!"

Ikke før Jensen har forlatt scenen, så dukker en av hennes trofaste våpendrager Amundsen opp for å forsvare fortet. Og mens han slår rundt seg roper han ut: Nå må alle bremsene på, for nå går vi i et retning av et muslimsk samfunn!"

Med sitt sverd slår han om seg mot «den privatiserte versjonen» av undertrykkelsen i form av kjønnslemlestelse, tvangsekteskap og generell kvinneundertrykking, og krav om egne lærere og kjønnsdelt svømmeundervisning.

Han varsler at Frp nå vil starte en «verdidebatt» om hva slags samfunn vi skal overlate til barnebarna.

Han advarer oss om at samfunnet endres uten at folket er spurt om de vil bytte ut dagens befolkning. Etniske nordmenn flytter allerede ut.

Flytter ut til hva? Om jeg ikke tar feil så flytter de til Spania, hvor de samler seg i gettoer og dyrker sin spesielle og fremmedartede kultur til stor engstelse for landet befolkning. De holder på sitt språk og sine tradisjoner, bygger skoler og sykehjem bare for utflyttede nordmenn, de og henter seg ektefeller fra gamlelandet eller Thailand eller Filippinene.

Jotakk. Vi ønsker en verdidebatt velkommen - men betakker oss for dobbeltmoral og rasistiske undertoner.

Amundsen vil kjempe mot kjønnslemlestring. Men bare av kvinner. Han nevner ikke med et ord at kjønnslemlesting av guttebarn er langt mer vanlig enn kjønnslemlesting av jentebarn.

Når vi først snakker om kjønnslemlestring av jentebarn så er ikke det vanlig praksis blant muslimer som sådan. I den muslimske befolkningen er det en relativ sjelden som sådan. Flertallet av jenter og kvinner som har gjennomgått kvinnelig omskjæring lever i 28 afrikanske land. Det betyr at faren for at jentebarn skal kjønnslemlestres i første rekke gjelder for barn av flyktninger fra de landene der dette praktiseres. Se kartet. (Kjønnlemlestelse er mest utbredt i Afrika, i land markert med rødt på kartet.)

Antall jentebarn som kan risikere å bli kjønnslemlestret er ikke stort sammenlignet med antall jentebarn født av foreldre med innvandrer bakgrunn. Jeg unnlater å nevne tall og overlater til den enkelt å lese seg frem til relevante tall i dokumentet Innvandring og innvandrere 2008

Kvinnelig omskjæring som praksis er eldre enn islam, og det finnes ikke tilstrekkelig belegg for at det er et religiøst krav i islam. Dessuten praktiseres skikken også av kristne, animister og ikketroende i en rekke samfunn.

Jensen og Amundsen begår en tankefeil når de nevner kjønnslemlestring av jenter i samme åndedrag som de snakker om muslimer.

En liten digresjon; hvorfor er ikke Jensen og Amundsen opptatt av å bekjempe kjønnslemlestring av menn og guttebarn?. Kan man spekulere i om denne unnlatelsessynden kan ha noe med at dette er en vanlig praksis i den jødiske befolkningen?

Jensen og Amundsen vil bekjempe "tvangsekteskap". Hadde de enda tatt seg bryderiet med å forklare hva de mener med tvangsekteskap? Eller er det slik at alle muslimer gifter seg mot sin vilje? Eller er det slik at de vil gifte seg, men ikke med den mannen de skal gifte seg med? En nærmere definisjon er på sin plass.


Blant personer født i Norge med to foreldre født i Pakistan, var det 551 som giftet seg i perioden 1996-2001. Blant disse, som blant førstegenerasjonsinnvandrere som giftet seg i samme periode, fant tre av fire ektefeller i utlandet. Det er imidlertid for tidlig å trekke sterke konklusjoner om denne gruppens ekteskapsmønstre, ettersom flertallet av de over 18 år ennå ikke er gift, og de fleste velger å utsette ekteskapsinngåelsen

Hvis det er så at Frp ønsker å "forby" norske ungdommer(?) med innvandrer bakgrunn i å gifte seg med utlendinger, bør man da ikke i rettferdighetens navn se nærmere på ekteskapsfrekvensen mellom etnisk norske som importerer ektefelle fra utlandet?

Mer å lese:

Ekteskapsmønstre i det flerkulturelle Norge

Jensen og Amundsen bør også ta seg tid til å lese følgende før de kaster seg inn i en verdidebatt om kvinnens stilling:

Kvinnens stilling i Islam

Den moderne islamske kvinnen

Kan kvinner lede i bønn?

Kvinnens stilling i islam

Jensen rir igjen - sannsynlig på en ekte dølahest - den også med skylapper!

Jensen rir igjen. Eller er det bare det at hun har plukket opp hanskene til Hagen. En annen mulighet er at hun har stokket og lagt ut kortene på nytt.

Egentlig spiller det ingen rolle hva hun gjør - det er uansett intet nytt fra den leiren.

Sagt på en annen måte, der er intet nytt å spore - bare mørke. Jensen flørter med nasjonalisme og rasisme når hun spiller på velgernes manglende selvtillit og frykten for alt som ikke er nært og kjært.

Resepten er enkel; hun maler fanden på veggen, og gir "de andre" skylden for elendigheten.

Nå sist, spiller hun på en ubegrunnet frykt for en innføring av islam i Norge. Ja, nettopp - snikinnføring av islamisme, som Jensen beskriver det. Jensen argumenterer for at det vil skje om man er litt raus og åpner døren på gløtt så andre enn rotekte nordmenn uten kristen tro skal få lov til å være seg selv i sin tro.

Jensens hovedprosjekt går i korthet ut på å konservere den norske kulturen og egenarten for all fremtid. Hun vil rett og slett hermetisere den; dytte både folk, fe og landskap ned i blikkbokser og lodde lokkene på. Det som frem til nå har vært med på forme og utvikle den norske kulturen, nemlig påvirkningen fra andre kulturer, det skal det nå bli helt slutt på.

Hun vil rett og slett ta batteriet ut av alle klokker, logge av og stoppe tiden. Hun vil innføre noe som aldri tidligere har vært prøvd i stor skala - hun vil gjøre hele Norge med folk, fe og landskap om til et museum. Et nasjonalmuseum, kun åpent for spesielt innbudte på særlige vilkår.

Jensen i et uryddig svevm men med fast blikk mot stillingen som museumsbestyrer

Jensen i et uryddig svev, men med fast blikk mot stillingen som museumsbestyrer

Wednesday, February 25, 2009

Siv Jensen bidrar til å gjøre nordmenn dummere, mer egoistiske og smålige - og kanskje også rasistiske?

Siv Jensen er smålig. Jensen og Frps fobiske utspill om muslimer og såkalte muslimske særkrav bidrar til å gjøre nordmenn dummere, mer egoistiske og smålige. Og jeg har særlig i tankene hennes krav om å si nei til kjønnesdelte klasser og Halal-mat. Også hennes og Frps utspill om å totalt forby hijab og turban føyer seg pent inn i rekken av fobiske utspill, hvis eneste formål er å dominere og tvinge mennesker inn i en form for uniformering som ikke har noe fornuftig formål.

Særlig paradoksalt er disse utspillene når man samtidig også hører Frp og Jensen snakke om individuell frihet til å velge. Men valgene gjelder tydeligvis bare innenfor den rammen frp definerer - og omfatter ikke alle, men bare for dem som tenker og tror som det Frp mener er det eneste rette. Frps politikk minner i såmåte om diktat og diktatur, og fremmer ikke mangfold og individuell frihet slik de ynder å fremstille sine politiske mål.

En liten digresjon. Forbud og påbud har i realiteten samme virkning - den fratar individet friheten til å gjøre individuelle valg. Hvordan ville du reagere, eller kanskje i først rekke dem som ville bli rammet, om det ble innført et påbud om bruk av skoleuniform på alle trinn i skolevesenet, til og med på universitetene? Eller om det ble påbudt å bruke en særlig form for uniform, f.eks en bestemt type sko, refleks vest eller lignende hver gang man satte seg bak et ratt for å kjører bil?

Jeg lar denne problemstillingen om påbud ligge, inntil videre. Formålet mitt med dette innlegget er å belyse Jensens fobiske og angstbiterske forslag om å forby kjønnsdelte klasser - som fremstilles som et muslimsk særkrav.

Jensen fremstiller ønsket om kjønnsdelte klasser som noe nytt og fullstendig fremmed. Men det er det slett ikke.

Kjønnsdelt skole var ganske vanlig i Norge. Fra musumsnett har jeg sakset følgene om situasjonen i Bergen:

"Diskusjonen om fellesklasser for gutter og jenter hadde begynt tidlig i århundret, likevel var folkeskolen i byene en kjønnsdelt skole i 1945. De første fellesklassene i Bergen kom i 1946, men de siste kjønnsdelte klassene forsvinner ikke før langt ut på 60-tallet." Kilde: http://www.museumsnett.no/alias/HJEMMESIDE/bergenskolemuseum/utstillinger/skole.php?sid=8

Etter min mening må det være mulig å diskutere et krav eller forslag om en kjønnsdelt undervisning er hensiktsmessig, fornuftig eller formålstjenlig, uavhengig av den enkelte forsalgsstillers motivasjon for å fremmet forslaget. Det må være mulig å diskutere forslaget uten å trekke inn eller spore av debatten med islamfobi slik Frp gjør. Frp er så nedsyltet i sin fremmedfrykt at enhver debatt om temaer som er fremmet fra den muslimske befolkningen ender opp i en fordummende debatt som bidrar til å fremme fremmedfrykt, intoleranse og rasisme.

Ønsker man argumenter for eller i mot kjønnsdelt undervisning, så bør man starte med å spørre om det har fordeler for undervisningen. Jeg lenker opp en utmerket artikkel med tittelen "Involveringspedagogikk - kjønnsrollemønster" Den bør og må man lese før man totalt aviser ethvert forslag om kjønnsdelt undervisning. For det finnes mange gode pedagogiske argrumenter for en kjønnsdeling. Argumenter som klart slår i hjel Siv Jensens islamfobiske argumentasjon mot.

Det har vært gjort mye forskning kjønn og skole, og resultatene viser at kjønnsdelt undervisning kan være fordel BÅDE for jenter og gutter.

På 1970 og 80 tallet ble det gjennomført en rekke klasseromsundersøkelser. Den største overraskelsen i klasseromsstudiene var lærerens forskjellsbehandling av gutter og jenter. Uten å vite det ga lærerne systematisk jentene mindre oppmerksomhet enn guttene. Undersøkelsene som ble gjort på området, var i samsvar med flere studier fra utlandet som ble gjort i samme periode. Disse undersøkelsene viste, at den moderne kjønnsnøytrale skolen, var en illusjon.


Forsøk som er gjort den senere tid med kjønnsdelt undervisning, har blir vurdert som positive.

Fra et kjapt google-søk (kjønnsdelte klasser) bringer jeg sitater fra noen utvalgte nettsteder:

"Fylkesmannen i Finnmark vurderer en prøveordning med rene jente- og gutteklasser.

Årsaken er at jenter har bedre resultater på skolen enn gutter, melder NRK Troms og Finnmark.

Finnmark er prøvefylke for et tiltak for å heve guttenes prestasjoner, og et av de mulige tiltakene er kjønnsdelte klasser.

Ranheim skole i Trondheim har allerede tatt i bruk virkemidlet. Rektor Maj-Britt Kartum ved skolen er svært fornøyd med tiltaket, som hun sier har vært særlig positivt for jentene.

- Jentene svarer at de får trent bedre når de er i en tryggere setting blant jentene, istedenfor å bli utsettes for guttenes latterliggjøring, sier hun til NRK Troms og Finnmark." Kilde http://arkiv.nettavisen.no/Nyhet/166751/Vil+pr%C3%B8ve+kj%C3%B8nnsdelte+klasser.html 2006

"Rene jente- og gutteklasser i skolen gir svært gode resultater viser forsøk ved Kautokeino skole.

Erfaringene med kjønnsdelte klasser fører til roligere elever, større motivasjon og økte faglige ferdigheter." Kilde: http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/troms_og_finnmark/1.5837161 2008

Det skal bemerkes at enkelte politikerne ikke er særlig begeistret for forsøkene i Kautokeino skole.

" Utdanningspolitikere på stortinget er ikke fullt så begeistret for kjønnsdelingen i nord.

"- Det er veldig lite fornuftig, for den beste måten elevene våre lærer på er at man går sammen i klasser. Kjønnsdeling hadde vi for mange, mange år siden i Norge, og vi ønsker oss ikke tilbake til det, sier Lena Jensen, Utdanningspolitisk talskvinne i SV." http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/troms_og_finnmark/1.5837161 2008

"Minerva-prosjektet" er et prosjekt som retter seg mot jentene. Noen av prosjekteskolene gjør forsøk med kjønnsdelte klasser i matematikk, ledet av Ingvill Holden. - Det vi ser, er at jentene blir friere og tør litt mer når de blir alene." Kilde http://forskningsradet.ravn.no/bibliotek/forskning/200007/2000070401.html 2000

"Lærerutdanningen ved Høgskolen i Oslo har fått midler fra KUF for å starte og gjennomføre kurset IT for lærere der en av klassene er spesielt tilpasset kvinner." Kilde: http://www.lu.hio.no/IT/formidling/damedata.html 1998

Kjønnsdelt undervisning har også vært vurdert som aktuell politikk bl.a. i Høyre

"Over halvparten av lærerne i grunnskolen ønsker rene jente- og gutteklasser i en del av undervisningen, viser en undersøkelse. Dette er ikke overraskende, sier Gretha Thuen. Høyres kvinnenettverk mener god undervisnings- og likestillingspolitikk er å la skolene og lærerne selv vurdere når deling etter kjønn eller andre kriterier er hensiktsmessig, sier Thuen."

At det kan være forskjeller mellom kjønnene når det gjelder interesser og hvilke arbeidsmåter som fører til best resultater, er ikke til å komme forbi. Å benekte dette og tvinge gjennom lik opplæring for alle elever i alle fag, kan føre til det motsatte av ønsket økt likestilling mellom kjønnene. Særbehandling bør derfor kunne være en mulighet, uten at vi ønsker oss tilbake til kjønnsdelte skoler og klasser. Det viktigste må være at både jenter og gutter trives i læringsmiljøet, og at de får de stimuli og den respons som best fremmer den enkeltes læring og utvikling." Kilde : http://www.hoyre.no/artikler/2001/12/kjonnsdelte_klasser 2001

Mye kan man si om Bush, men har tok ihvertfall konsekvensene av nyere pedagogisk forskning og ga offentlige skoler lov til å undervise jenter og gutter hver for seg.

"Reformen beskrives som den største i USAs skolevesen siden 70-tallet. Den gir skolene adgang til å danne rene jente/gutteklasser i et bestemt fag eller på et helt trinn og åpner for egne skoler for hvert kjønn, melder AP.

Forskerne støtter deling

Klasser delt etter kjønn kan gi elevene fordeler i undervisningen. De nye reglene gjør det enklere for skoler som ønsker å bruke ett-kjønns-undervisning for å gi studentene fordeler, sier Stephanie Monroe i det amerikanske undervisningsdepartementet. Kilde: http://www.dagbladet.no/nyheter/2006/10/24/480703.html 2006

Kan en kjønndelt undervisning i tillegg også fremme inkludering, så er det ingen grunn til å forby tiltaket slik Jensen går inn for.

Wednesday, February 04, 2009

blogg her og blogg der

Når du klikker på nicket mitt på vgbloggen, så havner du her. Klikker du på nicket mitt her:

Lillevanilje,

så kommer du dit du trodde du skulle komme, nemlig til bloggen min på vgb

Sunday, November 05, 2006

OM Ugras, Politikere og Stemmerett




 


 


 


Noen barn er ikke velsignet med foreldre som evner å overføre  evnen til å stille spørsmål, evne til undring og lengsel etter kunnskap til barna sine. Når disse barna vokser til kan de bli et lett bytte for de som forfører med løgner og bedrag. De kan bli fanget i nettet av forførende løgner som frelste blir fanget inn i troen til sekteriske menigheter.


  


Som unge kan de få griller om å få matk. De ønsker kanskje å bli stortingspolitiker.


I den sammenhengen  dukket spørsmålet opp:


 


Er det på tide at det stilles krav om kvalifikasjoner utover de kravene valgloven stiller for å kunne stille til valg på politiske verv?


 


 


 § 3-1. Valgbarhet ved stortingsvalg



  (1)   Valgbar til Stortinget og pliktig til å ta imot valg er alle som har stemmerett ved valget, og som ikke er utelukket eller fritatt.


 



Det er altså ikke rare formelle kravene som stilles til en som vil bli blant landets fremste politikere. 


 


Fra det praktiske liv vet vi at evnen til å kunne snirkle seg gjennom partiorganisasjoner, liten eller ingen talestolskrekk samt masse medietekke er evner som blir særlig satt pris på. Dette er evner som lett pusher vedkommende mot listetoppen og posisjon som tillitsvalg. Men kunnskap utover det – stilles det noe krav?


 


Ser man nærmere på buketten av politikere ser det tross alt ikke helt galt ut. Men innimellom er det ugras. Stygt og giftig ugras. Og som kjent – ugras spres seg fort. Ikke kan man ta livet av dem med gift heller, men med kunnskap kan overvinne slike utfordringer. Og med kunnskap er sjansen for at det ikke skal bli ugras.


 


Lillevaniljes Dokument 8 forslag er at regjeringen ser på muligheten om å fremme et lovforslag om å få et tillegg i valgloven hvor det i tillegg til stemmerett også stilles krav om at kandidatene har bestått examen philisophicum og facultatum, har en bachelor  fra høgskole eller universitet. I fagkretsen må inngå minst to perspektivfag, hvert på minst 15 studiepoeng – til sammen minst 30 studiepoeng.

 

HVEM skal få lov til å bruke STEMMERETTEN? - nye krav til velgerene?







Jeg har tidligere skrevet et innlegg med tittelen ”OM ugress, politikere og stemmerett”.


 


Som kjent er det ikke store kravene utover stemmerett og ”lang og tro tjeneste” i en partiorganisasjon som kreves for å bli innvalgt på Stortinget. I overnevnte innlegg stilte jeg spørsmål om det kanskje er en ide å stilles visse krav til kompetanse, (krav om formell utdannelse) for å kunne stille til valg som stortingspolitiker.


 


I en kommentarutveksling med min trofaste leser Tor,  peker han på følgende problem mht oss som velgere:


”Problemet er vel at de fleste ikke bryr seg el bare leser det som står med store bokstaver på forsiden av avisen. Mange klarer seg jo faktisk med SE & Hør!!” (#10 her)


 


 


Eureka!





 


Kommentaren hans fikk meg til å innse at jeg startet i feil ende – det er ikke de som ønsker å stille til valg det bør stilles krav til, men heller de som møter opp foran valgurnene og vil stemme frem de som skal få tillit, og få lov til å bli politiker på heltid!


 


Det er nå engang slik, at mange barn ikke er velsignet med foreldre som evner å oppdra dem til å bli kunnskapssøkende og samfunnsengasjerte voksne med evne til analytisk og kritisk tenking. Som en følge av det kan disse disse barna vokse opp og blir et lett bytte for maktmennesker som søker makt for egen del. Det sier seg selv at  med allmennkunnskap hentet fra Hotell Cæsar og de siste årgangen av Se og Hør i bagasjen,  er de et lett bytte  for politiske ledere som  forfører med fagre løfter om enhet, likhet, frihet og rikdom på jord. De blir fanget i nettet av forførende løgner som frelste blir fanget inn i troen til sekteriske menigheter


 


Etter hvert som de nevnte barna vokser til vil de, om de ikke blir sittende for tungt i sofaen fra IKEA, komme på at de kan være med å bestemme hvem som skal få lov til å bli heltidspolitiker med adresse Stortinget, Norge. De ønsker rett og slett å bruke stemmeretten sin! 


 


 


 Det er ikke rare kvalifikasjonen som stilles for å kunne slippe en stemmeseddel ned i en valgurne. En nærmere undersøkelse viser at det holder å ha stemmeretten sin i behold og vite veien til stemmelokalet.


 


 


 


 


 


I følge Grunnloven § 50 er ” Stemmeberettigede ved Storthingsvalg ere de norske Borgere, Mænd og Kvinder, som senest i det Aar, Valgthinget holdes, have fyldt 18 Aar”  




Nuvel, det kreves litt mer viser det seg. Man må ikke lide av ” alvorlig sjælelig Svækkelse eller nedsat Bevidsthed”, dette også i følge Grunnloven. Da får man ikke lov til å stemme. Det skjønner alle. Dessuten må man heller ikke ha syndet så grovt at man har blitt fradømt stemmeretten, eller som Grunnloven § 53 uttrykker:


       Stemmeret tabes:


a.         ved Domfældelse for strafbare Handlinger overensstemmende med, hvad derom i Lov bestemmes;


b.         ved at gaa i fremmed Magts Tjeneste uden Regjeringens Samtykke;


 


 


Et ordtak sier at folket får de politikerne de fortjener.


 


Spørsmålet er om folket må bli bedre skolert for å få bedre politikere.  Er det på tide at det stilles krav om noe mer enn stemmerett for å kunne slippe til foran valgurnen? Og at dette noe mer er formell utdannelse på et vist nivå?


 


Bør det innføres et autorisasjonsbevis, eller VELGER-Sertifikat som sikrer at innehaveren har et vist minimum av allmennkunnskap før han/hun slipper inn i valglokalet?  Bør dette fornyes hvert fjerde år? Hvilke kunnskaper bør i så fall inngå i en slik opplæring?


 


Jeg bare spør…




...Og om du ikke viste det:


"Frp-velgeren er fortsatt typisk en ung mann med lav utdannelse og lav inntekt."

Er Hansen egentig en høne? - for Hansen har tenkt - og så la han egg!







Det selverklærte geniet Hansen, bedre kjent som Pølsehansen, har sett lyset. Og i lyset sto skrevet den beste løsningen på å få ned sykefraværet. I ren skjære religiøsitet over sin egen genialitet, proklamerte Hansen en beslutning om å la arbeidsgiver bære en større del av kostnadene med sykefraværet. For når arbeidsgiver betaler mer av gildet,  så ville det norske folk bli friskere!


 


Beslutningen hans ble begrunnet med (fritt og livlig sitert) at Staten på den ene siden og NHO og LO på den andre siden, hadde en gang, blitt enige om at de skulle få ned sykefraværet med 20%. Slik hadde det ikke gått. Enighet hadde ikke ført til noe som helst. Eller jo, noe hadde det ført til – sykefraværet hadde gått opp – OG ledigheten ned.

For de som kjenner til regnskap og regnskapsprinsipper så er begrepet FiFO kjent. Først inn Først ut. Vel, når det gjelder arbeidsmarkedet er det ikke slik. Det er de som sliter, det være seg med dårlig helse eller andre arbeidshemmende ting, de er ikke akkurat først inn, de er heller sist inn men til gjengjeld er de først ut når arbeidsmarkedet snur.  


Poenget er at med et så presset arbeidsmarked som det vi har nå, vil også de som oftest blir stående igjen lenge i ledighetskøen, komme ut i jobb. Blant dem kan være personer med svak helse. Nå er det engang slik at har man svak helse, så blir den nødvendigvis ikke bedre av å jobbe. For noen kan det jo skje, men ikke for alle. Siden dette er et tema som må gnis inn med salt, så er det er disse, sammen med de som ikke tidligere har vært syke men som ikke lenger makter presset, som er med på å dra sykestatistikken opp.


For oss som har fulgt litt med, vi har fått med oss at alderssammensetningen i arbeidskraften nå er slik at et høyere sykefravær nesten er noe en  må regne med. Mange av de som nå nærmere seg pensjonsalderen er rett og slett utslitte. Det går ikke ann å tyne mer kraft ut av dem.  Har Hansen tatt med dem i regnestykket sitt?


Vel, Hansens løsning er å laste kostnadene over på arbeidsgiver. For så vidt en god løsning hvis man tror at arbeidsgiverne sitter med trylleformelen for å få bukt med sykefraværet.


Arbeidsgiver er nærmest til å tilrettelegge for et godt og helsefremmende arbeidsmiljø. Det er arbeidsgivers ansvar å ta tak i mobbing og få slutt på det, han har ansvar å sørge for at arbeidstakerene ikke skader seg eller tar skade av arbeidet. Ikke minst har arbeidsgiver et ansvar for å forhindre at arbeidstakerene sliter seg helt ut, eller blir utbrent som det også så populært kalles.  


For den delen av sykefraværet som skyldes forhold arbeidsgiver har kontroll over, kan KANSKJE sykefraværet gå ned. Men hva med alle dem som ikke fikk det heldige loddet ved unnfangelsen, de som ikke er født med en helse av stål. Alle de uheldige som faktisk blir syke av andre årsaker?

 


Det har blitt fremmet synspunkter som at konsekvensen av denne besluttningen vil ramme kvinner, unge kvinner, særlig hardt. Med eller uten barn . Men hva med dem som strever med å komme seg tilbake til arbeidet? Dette vil ramme alle dem som har vært syke og som er på, eller har gjennomført et attføringsopplegg. Tenk om de blir syke igjen?

Det vil også ramme eldre, som har jobbet og slitt mye og som nå er som en gammel bruktbil, litt rusten her og litt skrantet der, men som fremdeles går – dog ingen vet hvor lenge.


 Det vil ramme oss som forbrukere. Prisene vil sannsynligvis stige. Et eller annet sted må økte kostnader dekkes inn igjen – og hvem er nærmest til å betale?


 Det selverklærte geniet Hansen, bedre kjent som pølsehansen, har lagt egg. ER Hansen egentlig en HØNE?


 

Dobbeltmoral?

 

Vil ikke hente norske kriminelle hjem


Tove Johansen er dømt til 15 års fengsel i Peru for smugling av nesten åtte kilo kokain. Nå setter norske myndigheter alt inn på å få henne hjem. Det vil ikke FrPs justispolitiske talsmann ha noe av.


Jan Arild Ellingsen er rystet over norske myndigheters prioriteringer. - Her er norske fengsler overfylte av folk som begår kriminalitet i Norge, også skal vi hente inn fanger fra andre land også? Det vil jeg ikke være med på, sier Ellingsen, som synes dette er helt feil ressursbruk av norske myndigheter.


Vet konsekvensene
Ellingsen mener kriminelle personer må vurdere risikoen i det de gjør. - Velger man å begå kriminelle handlinger i utlandet, må man være beredt på å ta straffen i det landet, slik det landets myndigheter vurderer det. - Jeg har ingen forståelse for at Norge nå skal bruke mye ressurser på først å hente vedkommende hjem, for så å la vedkommende sone i Norge. Folk får ta ansvaret for sine egne handlinger, slår FrPs justispolitiske talsmann fast.


Kilde: Frps hjemmeside


 


Krever at utlendinger soner i hjemlandet


- Den nye regjeringen kan ikke passivt sitte og se på at innvandrere er grovt overrepresentert i norske fengsler. Utenlandske statsborgere bør sone straffen i hjemlandet, krever FrPs justispolitiske talsmann, Jan Arild Ellingsen.


Kilde. Frps hjemmeside