OM Ugras, Politikere og Stemmerett

 

 

 

Noen barn er ikke velsignet med foreldre som evner å overføre  evnen til å stille spørsmål, evne til undring og lengsel etter kunnskap til barna sine. Når disse barna vokser til kan de bli et lett bytte for de som forfører med løgner og bedrag. De kan bli fanget i nettet av forførende løgner som frelste blir fanget inn i troen til sekteriske menigheter.

  

Som unge kan de få griller om å få matk. De ønsker kanskje å bli stortingspolitiker.

I den sammenhengen  dukket spørsmålet opp:

 

Er det på tide at det stilles krav om kvalifikasjoner utover de kravene valgloven stiller for å kunne stille til valg på politiske verv?

 

 

 § 3-1. Valgbarhet ved stortingsvalg

  (1)   Valgbar til Stortinget og pliktig til å ta imot valg er alle som har stemmerett ved valget, og som ikke er utelukket eller fritatt.

 

Det er altså ikke rare formelle kravene som stilles til en som vil bli blant landets fremste politikere. 

 

Fra det praktiske liv vet vi at evnen til å kunne snirkle seg gjennom partiorganisasjoner, liten eller ingen talestolskrekk samt masse medietekke er evner som blir særlig satt pris på. Dette er evner som lett pusher vedkommende mot listetoppen og posisjon som tillitsvalg. Men kunnskap utover det – stilles det noe krav?

 

Ser man nærmere på buketten av politikere ser det tross alt ikke helt galt ut. Men innimellom er det ugras. Stygt og giftig ugras. Og som kjent – ugras spres seg fort. Ikke kan man ta livet av dem med gift heller, men med kunnskap kan overvinne slike utfordringer. Og med kunnskap er sjansen for at det ikke skal bli ugras.

 

Lillevaniljes Dokument 8 forslag er at regjeringen ser på muligheten om å fremme et lovforslag om å få et tillegg i valgloven hvor det i tillegg til stemmerett også stilles krav om at kandidatene har bestått examen philisophicum og facultatum, har en bachelor  fra høgskole eller universitet. I fagkretsen må inngå minst to perspektivfag, hvert på minst 15 studiepoeng – til sammen minst 30 studiepoeng.

 

HVEM skal få lov til å bruke STEMMERETTEN? - nye krav til velgerene?

Jeg har tidligere skrevet et innlegg med tittelen ”OM ugress, politikere og stemmerett”.

 

Som kjent er det ikke store kravene utover stemmerett og ”lang og tro tjeneste” i en partiorganisasjon som kreves for å bli innvalgt på Stortinget. I overnevnte innlegg stilte jeg spørsmål om det kanskje er en ide å stilles visse krav til kompetanse, (krav om formell utdannelse) for å kunne stille til valg som stortingspolitiker.

 

I en kommentarutveksling med min trofaste leser Tor,  peker han på følgende problem mht oss som velgere:

”Problemet er vel at de fleste ikke bryr seg el bare leser det som står med store bokstaver på forsiden av avisen. Mange klarer seg jo faktisk med SE & Hør!!” (#10 her)

 

 

Eureka!

 

Kommentaren hans fikk meg til å innse at jeg startet i feil ende – det er ikke de som ønsker å stille til valg det bør stilles krav til, men heller de som møter opp foran valgurnene og vil stemme frem de som skal få tillit, og få lov til å bli politiker på heltid!

 

Det er nå engang slik, at mange barn ikke er velsignet med foreldre som evner å oppdra dem til å bli kunnskapssøkende og samfunnsengasjerte voksne med evne til analytisk og kritisk tenking. Som en følge av det kan disse disse barna vokse opp og blir et lett bytte for maktmennesker som søker makt for egen del. Det sier seg selv at  med allmennkunnskap hentet fra Hotell Cæsar og de siste årgangen av Se og Hør i bagasjen,  er de et lett bytte  for politiske ledere som  forfører med fagre løfter om enhet, likhet, frihet og rikdom på jord. De blir fanget i nettet av forførende løgner som frelste blir fanget inn i troen til sekteriske menigheter. 

 

Etter hvert som de nevnte barna vokser til vil de, om de ikke blir sittende for tungt i sofaen fra IKEA, komme på at de kan være med å bestemme hvem som skal få lov til å bli heltidspolitiker med adresse Stortinget, Norge. De ønsker rett og slett å bruke stemmeretten sin! 

 

 

 Det er ikke rare kvalifikasjonen som stilles for å kunne slippe en stemmeseddel ned i en valgurne. En nærmere undersøkelse viser at det holder å ha stemmeretten sin i behold og vite veien til stemmelokalet.

 

 

 

 

 

I følge Grunnloven § 50 er ” Stemmeberettigede ved Storthingsvalg ere de norske Borgere, Mænd og Kvinder, som senest i det Aar, Valgthinget holdes, have fyldt 18 Aar”  

Nuvel, det kreves litt mer viser det seg. Man må ikke lide av ” alvorlig sjælelig Svækkelse eller nedsat Bevidsthed”, dette også i følge Grunnloven. Da får man ikke lov til å stemme. Det skjønner alle. Dessuten må man heller ikke ha syndet så grovt at man har blitt fradømt stemmeretten, eller som Grunnloven § 53 uttrykker:

       Stemmeret tabes:

a.         ved Domfældelse for strafbare Handlinger overensstemmende med, hvad derom i Lov bestemmes;

b.         ved at gaa i fremmed Magts Tjeneste uden Regjeringens Samtykke;

 

 

Et ordtak sier at folket får de politikerne de fortjener.

 

Spørsmålet er om folket må bli bedre skolert for å få bedre politikere.  Er det på tide at det stilles krav om noe mer enn stemmerett for å kunne slippe til foran valgurnen? Og at dette noe mer er formell utdannelse på et vist nivå?

 

Bør det innføres et autorisasjonsbevis, eller VELGER-Sertifikat som sikrer at innehaveren har et vist minimum av allmennkunnskap før han/hun slipper inn i valglokalet?  Bør dette fornyes hvert fjerde år? Hvilke kunnskaper bør i så fall inngå i en slik opplæring?

 

Jeg bare spør…

...Og om du ikke viste det:

"Frp-velgeren er fortsatt typisk en ung mann med lav utdannelse og lav inntekt."

Er Hansen egentig en høne? - for Hansen har tenkt - og så la han egg!

Det selverklærte geniet Hansen, bedre kjent som Pølsehansen, har sett lyset. Og i lyset sto skrevet den beste løsningen på å få ned sykefraværet. I ren skjære religiøsitet over sin egen genialitet, proklamerte Hansen en beslutning om å la arbeidsgiver bære en større del av kostnadene med sykefraværet. For når arbeidsgiver betaler mer av gildet,  så ville det norske folk bli friskere!

 

Beslutningen hans ble begrunnet med (fritt og livlig sitert) at Staten på den ene siden og NHO og LO på den andre siden, hadde en gang, blitt enige om at de skulle få ned sykefraværet med 20%. Slik hadde det ikke gått. Enighet hadde ikke ført til noe som helst. Eller jo, noe hadde det ført til – sykefraværet hadde gått opp – OG ledigheten ned.

For de som kjenner til regnskap og regnskapsprinsipper så er begrepet FiFO kjent. Først inn Først ut. Vel, når det gjelder arbeidsmarkedet er det ikke slik. Det er de som sliter, det være seg med dårlig helse eller andre arbeidshemmende ting, de er ikke akkurat først inn, de er heller sist inn men til gjengjeld er de først ut når arbeidsmarkedet snur.  

Poenget er at med et så presset arbeidsmarked som det vi har nå, vil også de som oftest blir stående igjen lenge i ledighetskøen, komme ut i jobb. Blant dem kan være personer med svak helse. Nå er det engang slik at har man svak helse, så blir den nødvendigvis ikke bedre av å jobbe. For noen kan det jo skje, men ikke for alle. Siden dette er et tema som må gnis inn med salt, så er det er disse, sammen med de som ikke tidligere har vært syke men som ikke lenger makter presset, som er med på å dra sykestatistikken opp.

For oss som har fulgt litt med, vi har fått med oss at alderssammensetningen i arbeidskraften nå er slik at et høyere sykefravær nesten er noe en  må regne med. Mange av de som nå nærmere seg pensjonsalderen er rett og slett utslitte. Det går ikke ann å tyne mer kraft ut av dem.  Har Hansen tatt med dem i regnestykket sitt?

Vel, Hansens løsning er å laste kostnadene over på arbeidsgiver. For så vidt en god løsning hvis man tror at arbeidsgiverne sitter med trylleformelen for å få bukt med sykefraværet.

Arbeidsgiver er nærmest til å tilrettelegge for et godt og helsefremmende arbeidsmiljø. Det er arbeidsgivers ansvar å ta tak i mobbing og få slutt på det, han har ansvar å sørge for at arbeidstakerene ikke skader seg eller tar skade av arbeidet. Ikke minst har arbeidsgiver et ansvar for å forhindre at arbeidstakerene sliter seg helt ut, eller blir utbrent som det også så populært kalles.  

For den delen av sykefraværet som skyldes forhold arbeidsgiver har kontroll over, kan KANSKJE sykefraværet gå ned. Men hva med alle dem som ikke fikk det heldige loddet ved unnfangelsen, de som ikke er født med en helse av stål. Alle de uheldige som faktisk blir syke av andre årsaker?

 

Det har blitt fremmet synspunkter som at konsekvensen av denne besluttningen vil ramme kvinner, unge kvinner, særlig hardt. Med eller uten barn . Men hva med dem som strever med å komme seg tilbake til arbeidet? Dette vil ramme alle dem som har vært syke og som er på, eller har gjennomført et attføringsopplegg. Tenk om de blir syke igjen?

Det vil også ramme eldre, som har jobbet og slitt mye og som nå er som en gammel bruktbil, litt rusten her og litt skrantet der, men som fremdeles går – dog ingen vet hvor lenge.

 Det vil ramme oss som forbrukere. Prisene vil sannsynligvis stige. Et eller annet sted må økte kostnader dekkes inn igjen – og hvem er nærmest til å betale?

 Det selverklærte geniet Hansen, bedre kjent som pølsehansen, har lagt egg. ER Hansen egentlig en HØNE?

 

Dobbeltmoral?

 

Vil ikke hente norske kriminelle hjem

Tove Johansen er dømt til 15 års fengsel i Peru for smugling av nesten åtte kilo kokain. Nå setter norske myndigheter alt inn på å få henne hjem. Det vil ikke FrPs justispolitiske talsmann ha noe av.

Jan Arild Ellingsen er rystet over norske myndigheters prioriteringer. - Her er norske fengsler overfylte av folk som begår kriminalitet i Norge, også skal vi hente inn fanger fra andre land også? Det vil jeg ikke være med på, sier Ellingsen, som synes dette er helt feil ressursbruk av norske myndigheter.

Vet konsekvensene
Ellingsen mener kriminelle personer må vurdere risikoen i det de gjør. - Velger man å begå kriminelle handlinger i utlandet, må man være beredt på å ta straffen i det landet, slik det landets myndigheter vurderer det. - Jeg har ingen forståelse for at Norge nå skal bruke mye ressurser på først å hente vedkommende hjem, for så å la vedkommende sone i Norge. Folk får ta ansvaret for sine egne handlinger, slår FrPs justispolitiske talsmann fast.

Kilde: Frps hjemmeside

 

Krever at utlendinger soner i hjemlandet

- Den nye regjeringen kan ikke passivt sitte og se på at innvandrere er grovt overrepresentert i norske fengsler. Utenlandske statsborgere bør sone straffen i hjemlandet, krever FrPs justispolitiske talsmann, Jan Arild Ellingsen.

Kilde. Frps hjemmeside