Er Hansen egentig en høne? - for Hansen har tenkt - og så la han egg!

Det selverklærte geniet Hansen, bedre kjent som Pølsehansen, har sett lyset. Og i lyset sto skrevet den beste løsningen på å få ned sykefraværet. I ren skjære religiøsitet over sin egen genialitet, proklamerte Hansen en beslutning om å la arbeidsgiver bære en større del av kostnadene med sykefraværet. For når arbeidsgiver betaler mer av gildet,  så ville det norske folk bli friskere!

 

Beslutningen hans ble begrunnet med (fritt og livlig sitert) at Staten på den ene siden og NHO og LO på den andre siden, hadde en gang, blitt enige om at de skulle få ned sykefraværet med 20%. Slik hadde det ikke gått. Enighet hadde ikke ført til noe som helst. Eller jo, noe hadde det ført til – sykefraværet hadde gått opp – OG ledigheten ned.

For de som kjenner til regnskap og regnskapsprinsipper så er begrepet FiFO kjent. Først inn Først ut. Vel, når det gjelder arbeidsmarkedet er det ikke slik. Det er de som sliter, det være seg med dårlig helse eller andre arbeidshemmende ting, de er ikke akkurat først inn, de er heller sist inn men til gjengjeld er de først ut når arbeidsmarkedet snur.  

Poenget er at med et så presset arbeidsmarked som det vi har nå, vil også de som oftest blir stående igjen lenge i ledighetskøen, komme ut i jobb. Blant dem kan være personer med svak helse. Nå er det engang slik at har man svak helse, så blir den nødvendigvis ikke bedre av å jobbe. For noen kan det jo skje, men ikke for alle. Siden dette er et tema som må gnis inn med salt, så er det er disse, sammen med de som ikke tidligere har vært syke men som ikke lenger makter presset, som er med på å dra sykestatistikken opp.

For oss som har fulgt litt med, vi har fått med oss at alderssammensetningen i arbeidskraften nå er slik at et høyere sykefravær nesten er noe en  må regne med. Mange av de som nå nærmere seg pensjonsalderen er rett og slett utslitte. Det går ikke ann å tyne mer kraft ut av dem.  Har Hansen tatt med dem i regnestykket sitt?

Vel, Hansens løsning er å laste kostnadene over på arbeidsgiver. For så vidt en god løsning hvis man tror at arbeidsgiverne sitter med trylleformelen for å få bukt med sykefraværet.

Arbeidsgiver er nærmest til å tilrettelegge for et godt og helsefremmende arbeidsmiljø. Det er arbeidsgivers ansvar å ta tak i mobbing og få slutt på det, han har ansvar å sørge for at arbeidstakerene ikke skader seg eller tar skade av arbeidet. Ikke minst har arbeidsgiver et ansvar for å forhindre at arbeidstakerene sliter seg helt ut, eller blir utbrent som det også så populært kalles.  

For den delen av sykefraværet som skyldes forhold arbeidsgiver har kontroll over, kan KANSKJE sykefraværet gå ned. Men hva med alle dem som ikke fikk det heldige loddet ved unnfangelsen, de som ikke er født med en helse av stål. Alle de uheldige som faktisk blir syke av andre årsaker?

 

Det har blitt fremmet synspunkter som at konsekvensen av denne besluttningen vil ramme kvinner, unge kvinner, særlig hardt. Med eller uten barn . Men hva med dem som strever med å komme seg tilbake til arbeidet? Dette vil ramme alle dem som har vært syke og som er på, eller har gjennomført et attføringsopplegg. Tenk om de blir syke igjen?

Det vil også ramme eldre, som har jobbet og slitt mye og som nå er som en gammel bruktbil, litt rusten her og litt skrantet der, men som fremdeles går – dog ingen vet hvor lenge.

 Det vil ramme oss som forbrukere. Prisene vil sannsynligvis stige. Et eller annet sted må økte kostnader dekkes inn igjen – og hvem er nærmest til å betale?

 Det selverklærte geniet Hansen, bedre kjent som pølsehansen, har lagt egg. ER Hansen egentlig en HØNE?